publicerad: 2015
fromhetsriktning
from·hets|rikt·ning
substantiv
~en ~ar • till riktning 2 fromhet
| Singular | |
|---|---|
| en fromhetsriktning | obestämd form |
| en fromhetsriktnings | obestämd form genitiv |
| fromhetsriktningen | bestämd form |
| fromhetsriktningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fromhetsriktningar | obestämd form |
| fromhetsriktningars | obestämd form genitiv |
| fromhetsriktningarna | bestämd form |
| fromhetsriktningarnas | bestämd form genitiv |


