publicerad: 2015
fullkomlighet
full|kom·lig·het
substantiv
~en fullkomlig
| Singular | |
|---|---|
| en fullkomlighet | obestämd form |
| en fullkomlighets | obestämd form genitiv |
| fullkomligheten | bestämd form |
| fullkomlighetens | bestämd form genitiv |


