publicerad: 2015
fullträff
full|träff
substantiv
~en ~ar • äv. bästa möjliga resultat
| Singular | |
|---|---|
| en fullträff | obestämd form |
| en fullträffs | obestämd form genitiv |
| fullträffen | bestämd form |
| fullträffens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fullträffar | obestämd form |
| fullträffars | obestämd form genitiv |
| fullträffarna | bestämd form |
| fullträffarnas | bestämd form genitiv |


