publicerad: 2015
futurum
fut·ur·um
[‑u´r‑]
substantiv
~et; pl. ~ • tempusform för framtid
| Singular | |
|---|---|
| ett futurum | obestämd form |
| ett futurums | obestämd form genitiv |
| futurumet | bestämd form |
| futurumets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| futurum | obestämd form |
| futurums | obestämd form genitiv |
| futurumen | bestämd form |
| futurumens | bestämd form genitiv |


