publicerad: 2015
fyrhjuling
fyr|hjul·ing
substantiv
~en ~ar • särsk. om vissa terrängfordon
| Singular | |
|---|---|
| en fyrhjuling | obestämd form |
| en fyrhjulings | obestämd form genitiv |
| fyrhjulingen | bestämd form |
| fyrhjulingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fyrhjulingar | obestämd form |
| fyrhjulingars | obestämd form genitiv |
| fyrhjulingarna | bestämd form |
| fyrhjulingarnas | bestämd form genitiv |


