publicerad: 2015
fånighet
fån·ig·het
substantiv
~en ~er fånig
| Singular | |
|---|---|
| en fånighet | obestämd form |
| en fånighets | obestämd form genitiv |
| fånigheten | bestämd form |
| fånighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fånigheter | obestämd form |
| fånigheters | obestämd form genitiv |
| fånigheterna | bestämd form |
| fånigheternas | bestämd form genitiv |


