publicerad: 2015
fältväbel
fält|väbel
substantiv
~n ‑väblar • ⟨särsk. finl.⟩ person med en lägre befälsgrad
| Singular | |
|---|---|
| en fältväbel | obestämd form |
| en fältväbels | obestämd form genitiv |
| fältväbeln | bestämd form |
| fältväbelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fältväblar | obestämd form |
| fältväblars | obestämd form genitiv |
| fältväblarna | bestämd form |
| fältväblarnas | bestämd form genitiv |


