publicerad: 2015
förbifart
för·bi|fart
[fö`r‑ el. ‑bi`‑]
substantiv
~en ~er • till fart 3: en förbifart runt Stockholm
| Singular | |
|---|---|
| en förbifart | obestämd form |
| en förbifarts | obestämd form genitiv |
| förbifarten | bestämd form |
| förbifartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förbifarter | obestämd form |
| förbifarters | obestämd form genitiv |
| förbifarterna | bestämd form |
| förbifarternas | bestämd form genitiv |


