publicerad: 2015
förnumstighet
för·numst·ig·het
substantiv
~en ~er förnumstig
| Singular | |
|---|---|
| en förnumstighet | obestämd form |
| en förnumstighets | obestämd form genitiv |
| förnumstigheten | bestämd form |
| förnumstighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förnumstigheter | obestämd form |
| förnumstigheters | obestämd form genitiv |
| förnumstigheterna | bestämd form |
| förnumstigheternas | bestämd form genitiv |


