publicerad: 2015
förort
för|ort
[fö`r‑]
substantiv
~en ~er • område utanför el. i utkanten av större ort
| Singular | |
|---|---|
| en förort | obestämd form |
| en förorts | obestämd form genitiv |
| förorten | bestämd form |
| förortens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förorter | obestämd form |
| förorters | obestämd form genitiv |
| förorterna | bestämd form |
| förorternas | bestämd form genitiv |


