publicerad: 2015
förståndighet
för·stånd·ig·het
substantiv
~en förståndig
| Singular | |
|---|---|
| en förståndighet | obestämd form |
| en förståndighets | obestämd form genitiv |
| förståndigheten | bestämd form |
| förståndighetens | bestämd form genitiv |


