publicerad: 2015
försumlighet
för·sum·lig·het
substantiv
~en ~er försumma
| Singular | |
|---|---|
| en försumlighet | obestämd form |
| en försumlighets | obestämd form genitiv |
| försumligheten | bestämd form |
| försumlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| försumligheter | obestämd form |
| försumligheters | obestämd form genitiv |
| försumligheterna | bestämd form |
| försumligheternas | bestämd form genitiv |


