publicerad: 2015
gaffel
gaffel
[gaf´el]
substantiv
~n gafflar • ett ätverktyg; i sammansättn. ofta om föremål med liknande form
| Singular | |
|---|---|
| en gaffel | obestämd form |
| en gaffels | obestämd form genitiv |
| gaffeln | bestämd form |
| gaffelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gafflar | obestämd form |
| gafflars | obestämd form genitiv |
| gafflarna | bestämd form |
| gafflarnas | bestämd form genitiv |


