publicerad: 2015
garant
gar·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • person som garanterar ngt
| Singular | |
|---|---|
| en garant | obestämd form |
| en garants | obestämd form genitiv |
| garanten | bestämd form |
| garantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| garanter | obestämd form |
| garanters | obestämd form genitiv |
| garanterna | bestämd form |
| garanternas | bestämd form genitiv |


