publicerad: 2015
gendarm
gend·arm
[∫aŋdar´m]
substantiv
~en ~er • medlem av gendarmeri
| Singular | |
|---|---|
| en gendarm | obestämd form |
| en gendarms | obestämd form genitiv |
| gendarmen | bestämd form |
| gendarmens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gendarmer | obestämd form |
| gendarmers | obestämd form genitiv |
| gendarmerna | bestämd form |
| gendarmernas | bestämd form genitiv |


