publicerad: 2015
genetiker
gen·et·ik·er
[‑e´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ genetik
| Singular | |
|---|---|
| en genetiker | obestämd form |
| en genetikers | obestämd form genitiv |
| genetikern | bestämd form |
| genetikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genetiker | obestämd form |
| genetikers | obestämd form genitiv |
| genetikerna | bestämd form |
| genetikernas | bestämd form genitiv |


