publicerad: 2015
genmutation
gen|mut·at·ion
substantiv
~en ~er • till 2gen mutation
| Singular | |
|---|---|
| en genmutation | obestämd form |
| en genmutations | obestämd form genitiv |
| genmutationen | bestämd form |
| genmutationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genmutationer | obestämd form |
| genmutationers | obestämd form genitiv |
| genmutationerna | bestämd form |
| genmutationernas | bestämd form genitiv |


