publicerad: 2015
genombrytning
gen·om|bryt·ning
substantiv
~en ~ar • ⟨särsk. mil.⟩ genombryta
| Singular | |
|---|---|
| en genombrytning | obestämd form |
| en genombrytnings | obestämd form genitiv |
| genombrytningen | bestämd form |
| genombrytningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genombrytningar | obestämd form |
| genombrytningars | obestämd form genitiv |
| genombrytningarna | bestämd form |
| genombrytningarnas | bestämd form genitiv |


