publicerad: 2015
genombrytning
gen·om|bryt·ning
substantiv
~en ~ar • ⟨särsk. mil.⟩ genombryta
Singular | |
---|---|
en genombrytning | obestämd form |
en genombrytnings | obestämd form genitiv |
genombrytningen | bestämd form |
genombrytningens | bestämd form genitiv |
Plural | |
genombrytningar | obestämd form |
genombrytningars | obestämd form genitiv |
genombrytningarna | bestämd form |
genombrytningarnas | bestämd form genitiv |