publicerad: 2015
genprov
gen|prov
substantiv
~et; pl. ~ el. ~er • till 2gen 2prov
| Singular | |
|---|---|
| ett genprov | obestämd form |
| ett genprovs | obestämd form genitiv |
| genprovet | bestämd form |
| genprovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genprov (genprover) | obestämd form |
| genprovs (genprovers) | obestämd form genitiv |
| genproven (genproverna) | bestämd form |
| genprovens (genprovernas) | bestämd form genitiv |


