publicerad: 2015
geotekniker
geo·tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ geoteknik
| Singular | |
|---|---|
| en geotekniker | obestämd form |
| en geoteknikers | obestämd form genitiv |
| geoteknikern | bestämd form |
| geoteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| geotekniker | obestämd form |
| geoteknikers | obestämd form genitiv |
| geoteknikerna | bestämd form |
| geoteknikernas | bestämd form genitiv |


