publicerad: 2015
gir
gir
substantiv
~en ~ar • sväng, vändning
| Singular | |
|---|---|
| en gir | obestämd form |
| en girs | obestämd form genitiv |
| giren | bestämd form |
| girens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| girar | obestämd form |
| girars | obestämd form genitiv |
| girarna | bestämd form |
| girarnas | bestämd form genitiv |


