publicerad: 2015
glaukom
glauk·om
[‑å´m]
substantiv
~et; pl. ~ • grön starr
| Singular | |
|---|---|
| ett glaukom | obestämd form |
| ett glaukoms | obestämd form genitiv |
| glaukomet | bestämd form |
| glaukomets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| glaukom | obestämd form |
| glaukoms | obestämd form genitiv |
| glaukomen | bestämd form |
| glaukomens | bestämd form genitiv |


