publicerad: 2015
globetrotter
globe|trotter
[glåo´b‑]
substantiv
~n ‑trottrar • vittberest person, jordenruntresenär
| Singular | |
|---|---|
| en globetrotter | obestämd form |
| en globetrotters | obestämd form genitiv |
| globetrottern | bestämd form |
| globetrotterns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| globetrottrar | obestämd form |
| globetrottrars | obestämd form genitiv |
| globetrottrarna | bestämd form |
| globetrottrarnas | bestämd form genitiv |


