publicerad: 2015
gnostiker
gnost·ik·er
[gnås´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ gnosticism
| Singular | |
|---|---|
| en gnostiker | obestämd form |
| en gnostikers | obestämd form genitiv |
| gnostikern | bestämd form |
| gnostikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gnostiker | obestämd form |
| gnostikers | obestämd form genitiv |
| gnostikerna | bestämd form |
| gnostikernas | bestämd form genitiv |


