publicerad: 2015
gnutta
gnutta
substantiv
~n gnuttor • ⟨vard.⟩ smula, grand
| Singular | |
|---|---|
| en gnutta | obestämd form |
| en gnuttas | obestämd form genitiv |
| gnuttan | bestämd form |
| gnuttans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gnuttor | obestämd form |
| gnuttors | obestämd form genitiv |
| gnuttorna | bestämd form |
| gnuttornas | bestämd form genitiv |


