publicerad: 2015
gom
gom
[gom´]
substantiv
~men ~mar • tak i munhåla; hel tandprotes
| Singular | |
|---|---|
| en gom | obestämd form |
| en goms | obestämd form genitiv |
| gommen | bestämd form |
| gommens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gommar | obestämd form |
| gommars | obestämd form genitiv |
| gommarna | bestämd form |
| gommarnas | bestämd form genitiv |


