publicerad: 2015
grafit
graf·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • en variant av kol
| Singular | |
|---|---|
| en grafit | obestämd form |
| en grafits | obestämd form genitiv |
| grafiten | bestämd form |
| grafitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grafiter | obestämd form |
| grafiters | obestämd form genitiv |
| grafiterna | bestämd form |
| grafiternas | bestämd form genitiv |


