publicerad: 2015
grammatiker
gramm·at·ik·er
[‑at´‑]
substantiv
~n; pl. ~ grammatik
| Singular | |
|---|---|
| en grammatiker | obestämd form |
| en grammatikers | obestämd form genitiv |
| grammatikern | bestämd form |
| grammatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grammatiker | obestämd form |
| grammatikers | obestämd form genitiv |
| grammatikerna | bestämd form |
| grammatikernas | bestämd form genitiv |


