publicerad: 2015
granit
gran·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • en bergart
| Singular | |
|---|---|
| en granit | obestämd form |
| en granits | obestämd form genitiv |
| graniten | bestämd form |
| granitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| graniter | obestämd form |
| graniters | obestämd form genitiv |
| graniterna | bestämd form |
| graniternas | bestämd form genitiv |


