publicerad: 2015
grankotte
gran|kotte
substantiv
~n ‑kottar 1gran kotte
| Singular | |
|---|---|
| en grankotte | obestämd form |
| en grankottes | obestämd form genitiv |
| grankotten | bestämd form |
| grankottens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grankottar | obestämd form |
| grankottars | obestämd form genitiv |
| grankottarna | bestämd form |
| grankottarnas | bestämd form genitiv |


