publicerad: 2015
grannskap
grann·skap
substantiv
~et; pl. ~ • i grannskapet i närheten
Singular | |
---|---|
ett grannskap | obestämd form |
ett grannskaps | obestämd form genitiv |
grannskapet | bestämd form |
grannskapets | bestämd form genitiv |
Plural | |
grannskap | obestämd form |
grannskaps | obestämd form genitiv |
grannskapen | bestämd form |
grannskapens | bestämd form genitiv |