publicerad: 2015
grav
1grav
substantiv
~en ~ar • plats där stoftet av avliden person jordats – Nästan alla sammansättn. med grav- hör till 1grav.
| Singular | |
|---|---|
| en grav | obestämd form |
| en gravs | obestämd form genitiv |
| graven | bestämd form |
| gravens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gravar | obestämd form |
| gravars | obestämd form genitiv |
| gravarna | bestämd form |
| gravarnas | bestämd form genitiv |


