publicerad: 2015
grenseger
gren|seger
substantiv
~n ‑segrar • t.ex. i tiokampstävling; till gren 2
| Singular | |
|---|---|
| en grenseger | obestämd form |
| en grensegers | obestämd form genitiv |
| grensegern | bestämd form |
| grensegerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grensegrar | obestämd form |
| grensegrars | obestämd form genitiv |
| grensegrarna | bestämd form |
| grensegrarnas | bestämd form genitiv |


