publicerad: 2015
grinighet
grin·ig·het
substantiv
~en ~er grinig
| Singular | |
|---|---|
| en grinighet | obestämd form |
| en grinighets | obestämd form genitiv |
| grinigheten | bestämd form |
| grinighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grinigheter | obestämd form |
| grinigheters | obestämd form genitiv |
| grinigheterna | bestämd form |
| grinigheternas | bestämd form genitiv |


