publicerad: 2015
gris
gris
substantiv
~en ~ar • äv. (ibl. smeksamt, ibl. klandrande) om person
| Singular | |
|---|---|
| en gris | obestämd form |
| en gris | obestämd form genitiv |
| grisen | bestämd form |
| grisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grisar | obestämd form |
| grisars | obestämd form genitiv |
| grisarna | bestämd form |
| grisarnas | bestämd form genitiv |


