publicerad: 2015
grisning
gris·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. till grisa 1
| Singular | |
|---|---|
| en grisning | obestämd form |
| en grisnings | obestämd form genitiv |
| grisningen | bestämd form |
| grisningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grisningar | obestämd form |
| grisningars | obestämd form genitiv |
| grisningarna | bestämd form |
| grisningarnas | bestämd form genitiv |


