publicerad: 2015
grundtrygghet
grund|trygg·het
substantiv
~en • i försäkringssystem; till trygghet 2
| Singular | |
|---|---|
| en grundtrygghet | obestämd form |
| en grundtrygghets | obestämd form genitiv |
| grundtryggheten | bestämd form |
| grundtrygghetens | bestämd form genitiv |


