publicerad: 2015
grusgång
grus|gång
substantiv
~en ~ar • till 1gång 2 grus
| Singular | |
|---|---|
| en grusgång | obestämd form |
| en grusgångs | obestämd form genitiv |
| grusgången | bestämd form |
| grusgångens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grusgångar | obestämd form |
| grusgångars | obestämd form genitiv |
| grusgångarna | bestämd form |
| grusgångarnas | bestämd form genitiv |


