publicerad: 2015
grusöken
grus|öken
substantiv
‑öknen ‑öknar • bildl.
| Singular | |
|---|---|
| en grusöken | obestämd form |
| en grusökens | obestämd form genitiv |
| grusöknen | bestämd form |
| grusöknens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grusöknar | obestämd form |
| grusöknars | obestämd form genitiv |
| grusöknarna | bestämd form |
| grusöknarnas | bestämd form genitiv |


