publicerad: 2015
grynna
grynna
substantiv
~n grynnor • grunt ställe, grund
| Singular | |
|---|---|
| en grynna | obestämd form |
| en grynnas | obestämd form genitiv |
| grynnan | bestämd form |
| grynnans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grynnor | obestämd form |
| grynnors | obestämd form genitiv |
| grynnorna | bestämd form |
| grynnornas | bestämd form genitiv |


