publicerad: 2015
gräsätare
gräs|ät·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ätarna gräs äta
| Singular | |
|---|---|
| en gräsätare | obestämd form |
| en gräsätares | obestämd form genitiv |
| gräsätaren | bestämd form |
| gräsätarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gräsätare | obestämd form |
| gräsätares | obestämd form genitiv |
| gräsätarna | bestämd form |
| gräsätarnas | bestämd form genitiv |


