publicerad: 2015
hakrem
hak|rem
substantiv
~men ~mar • till 1haka 1rem
| Singular | |
|---|---|
| en hakrem | obestämd form |
| en hakrems | obestämd form genitiv |
| hakremmen | bestämd form |
| hakremmens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hakremmar | obestämd form |
| hakremmars | obestämd form genitiv |
| hakremmarna | bestämd form |
| hakremmarnas | bestämd form genitiv |


