publicerad: 2015
harpun
harp·un
[‑u´n]
substantiv
~en ~er • en sorts spjut för jakt på vattendjur
| Singular | |
|---|---|
| en harpun | obestämd form |
| en harpuns | obestämd form genitiv |
| harpunen | bestämd form |
| harpunens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| harpuner | obestämd form |
| harpuners | obestämd form genitiv |
| harpunerna | bestämd form |
| harpunernas | bestämd form genitiv |


