publicerad: 2015
haschbeslag
hasch|be·slag
substantiv
~et; pl. ~ • till beslag 2 hasch
| Singular | |
|---|---|
| ett haschbeslag | obestämd form |
| ett haschbeslags | obestämd form genitiv |
| haschbeslaget | bestämd form |
| haschbeslagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| haschbeslag | obestämd form |
| haschbeslags | obestämd form genitiv |
| haschbeslagen | bestämd form |
| haschbeslagens | bestämd form genitiv |


