publicerad: 2015
helfigur
hel|fig·ur
substantiv
~en ~er • särsk. inom måleri och skytte: ett porträtt i helfigur
| Singular | |
|---|---|
| en helfigur | obestämd form |
| en helfigurs | obestämd form genitiv |
| helfiguren | bestämd form |
| helfigurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helfigurer | obestämd form |
| helfigurers | obestämd form genitiv |
| helfigurerna | bestämd form |
| helfigurernas | bestämd form genitiv |


