publicerad: 2015
helg
helg
substantiv
~en ~er • fredagskväll och lördag och söndag; ibl. fler dagar – I sammansättn. helg- utom i helgsmål.
| Singular | |
|---|---|
| en helg | obestämd form |
| en helgs | obestämd form genitiv |
| helgen | bestämd form |
| helgens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helger | obestämd form |
| helgers | obestämd form genitiv |
| helgerna | bestämd form |
| helgernas | bestämd form genitiv |


