publicerad: 2015
helhet
hel·het
substantiv
~en ~er • till hel 1
| Singular | |
|---|---|
| en helhet | obestämd form |
| en helhets | obestämd form genitiv |
| helheten | bestämd form |
| helhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helheter | obestämd form |
| helheters | obestämd form genitiv |
| helheterna | bestämd form |
| helheternas | bestämd form genitiv |


