publicerad: 2015
helrim
hel|rim
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men hel 1 1rim
| Singular | |
|---|---|
| ett helrim | obestämd form |
| ett helrims | obestämd form genitiv |
| helrimmet | bestämd form |
| helrimmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helrim | obestämd form |
| helrims | obestämd form genitiv |
| helrimmen | bestämd form |
| helrimmens | bestämd form genitiv |


