publicerad: 2015
helvete
hel|vete
[hel`‑]
substantiv
~t ~n • i (äldre) kristen tro: de osaligas boning; olidlig tillvaro; äv. som rent kraftuttr.
| Singular | |
|---|---|
| ett helvete | obestämd form |
| ett helvetes | obestämd form genitiv |
| helvetet | bestämd form |
| helvetets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| helveten | obestämd form |
| helvetens | obestämd form genitiv |
| helvetena | bestämd form |
| helvetenas | bestämd form genitiv |


