publicerad: 2015
hematolog
hem·ato·log
[‑lå´g]
substantiv
~en ~er hematologi
| Singular | |
|---|---|
| en hematolog | obestämd form |
| en hematologs | obestämd form genitiv |
| hematologen | bestämd form |
| hematologens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hematologer | obestämd form |
| hematologers | obestämd form genitiv |
| hematologerna | bestämd form |
| hematologernas | bestämd form genitiv |


